Abraham Maslow la i 1943 fram sin kjente teori om behovspyramiden som forklaringsmodell for atferd og motivasjon. Et menneske som mangler noe på ett av nivåene, står fast der og er derfor ute av stand til å utvikle seg. Læring er naturligvis også en måte å utvikle seg på, og Maslows teori om behovspyramiden er derfor sentral innen pedagogikk.

Pedagog kommer av de greske ordene pais og agogos – barn og fører (kilde: Bokmålsordboka på nett) – og ble i oldtida ble brukt om slaver som fulgte rike borgeres sønner til og fra skolen og veileda dem i skolearbeidet (kilde: Wikipedia). Altså en støttespiller, veileder og hjelper.

Søvn, mat og drikke er fysiske behov som man ofte tar for gitt at er tilfredsstilt når barn og ungdom går hjemmefra. Selvsagt er dette ikke alltid tilfelle. Voksne, så vel som barn og ungdom, får utfordra sitt behov for søvn av skjermer, enten det er mobiltelefonen, nettbrettet, dataskjermen eller TV-skjermen. Dette betyr at vi alle risikerer å stille uopplagt på jobb og skole – mindre mottakelige for læring, mindre i stand til å fungere sosialt, mindre produktive. I det hele tatt har vi redusert funksjonsevne.

Sper man i tillegg på med «tidsklemma», kan man risikere at man i tillegg ikke får dekka behovet for mat og drikke, enten ved at man ikke får noen ting i seg eller man får for lite.

Dette betyr altså at flere barn, ungdom og voksne enn vi tror, allerede før de kommer på jobb (vi må vel snart begynne å anse skole som jobb for elevene?), ikke har fått tilfredsstilt grunnleggende fysiske behov og dermed ikke er i stand til å fungere optimalt.

Fysiske forhold der man skal oppholde seg de neste 6-8 timene påvirker også:

–        luftforhold (ventilasjon, lukt, temperatur etc.)

–        visuelle forhold (farger, utsmykning etc.)

–        auditive forhold (lydnivå, klangforhold etc.)

Disse forholdene påvirker høyst individuelt, og kan gjøre at selv dem som har fått tilstrekkelig med mat, drikke og søvn, plutselig ikke fungerer optimalt og således ikke er mottakelige for læring, sosialisering og arbeid.

Gitt at alle fysiske forhold er tilfredsstilt, kommer man til neste etasje i pyramiden – nemlig sikkerhet (trygghet). Har du noensinne tenkt gjennom hvor ofte et menneskes trygghet utfordres, og hvordan manglende trygghet trumfer de fysiske behovene selv om sistnevnte er «i boks»?

 

Både din og andre menneskers trygghet utfordres eksempelvis når:

– Bestevennen eller nærmeste kollega er borte fra skolen / jobb

– Man må sitte sammen med eller arbeide i gruppe eller par med noen man ikke kjenner eller har dårlig kjemi med

– Man blir pålagt å gjøre noe man ikke har forutsetninger for å mestre

– Man sitter trygt i ei mindre gruppe og nye personer entrer deres sosiale arena

– Man har glemt mobiltelefonen hjemme

– Man får ei melding på mobiltelefonen, men er redd for å lese den / svare på den i frykt for at man blir oppdaga

– Man har så mange regler å forholde seg til å skolen / arbeidsplassen at man mister oversikten og blir redd for å gjøre feil

– Man føler at det stilles for høye forventninger og for mange krav til en

– Man føler at man ikke blir akseptert for å være annerledes(tenkende)

– Man føler at man aldri blir sett og bekrefta

– Man føler at man ikke blir forstått og at ingen er interessert i å forstå deg

 

Dette er bare noen få av situasjonene der tryggheten vår er under konstant press og utfordring.

Selv kan jeg gjerne gå på jobb uten å ha spist frokost, uten morgenkaffen og uten å ha sovet nok. Ja, og så er det jo småbarnsforeldre, da… Likevel går man på jobb. Og presterer. Om ikke optimalt, så i det minste ikke under par. Dette kan skje fordi tryggheten ikke blir sterkt nok utfordra til at man velger å holde seg borte. Selv om de fysiske forhold skulle tilsi at man burde holde seg unna.

Fysiske behov kan derfor bare være fysiske behov, så lenge man føler seg trygg.

Ut fra dette er jeg dristig nok til å våge følgende påstand:

Alle mennesker søker trygghet!

Tryggheten mener jeg vi oppnår når vi får at vi aksepteres for den vi er fordi vi føler at andre er interessert i oss slik vi er og dermed har forståelse for hvordan vi er og vi opplever at andre gir oss bekreftelse når vi gjør noe de liker. Bekreftelse av ønska atferd er også i tråd med teorien til B. F. Skinner, som ofte er den første teoretikeren man lærer om på pedagogstudier.

Kort fortalt sier hans teori: Bekreft ønska atferd, ignorér uønska atferd, om ignoreringa ikke fører fram – frata den som gjør de uønska handlingene midlertidig noe den ser på som et gode samtidig som du forklarer hvorfor du gjør det og hva som skal til for å få godet tilbake.

Trygghet er altså høyst subjektiv, og det er derfor nærmest et overgrep mot individet å sette en objektiv standard for når man er trygg – fordi det dreier seg om når man føler seg trygg.

Trygghet kan altså rasjonaliseres til tre begrep, men kan aldri standardiseres.

 

Naturligvis må man ha tilfredsstilt fysiske behov, ellers føler man seg ikke trygg. For hvordan skal et barn som lever i konstant uvisshet og uforutsigbarhet – et barn som ikke vet om det lever i morgen – være i stand til å lære og utvikle seg? Hvordan kan vi andre forvente at et menneske som lever under slike forhold skal makte å oppføre seg innenfor rimelighetens grenser når det konstant føler seg trua? Hvordan kan vi forvente at noen skal kunne være motivert for å utføre oppgaver andre mener er viktige for ens utvikling når man har «tusen andre oppgaver» som langt overgår «de eksterne» i viktighet?

Barn søker selvsagt trygghet. Alle søker vi trygghet. Først når vi føler oss trygge, har vi anledning til å gå videre til de øverste tre nivåene av behovspyramiden. Først når vi føler oss trygge, har vi anledning til å bli oss selv og dermed leve opp til en annen tenkers store mål – nemlig Kants kategoriske imperativ: Et hvert menneske er et mål i seg selv.

Et trygt menneske har både forutsetningene og mulighetene til å bli seg selv, og veien til trygghet går gjennom aksept, bekreftelse og forståelse.

Gjennom å hjelpe andre mennesker til å føle seg tryggere, bidrar man også til å øke sin egen følelse av trygghet. Vær derfor et menneske som aksepterer annerledeshet, som søker å forstå hvorfor andre er annerledes og hvordan de har blitt slik og som bekrefter at andre mennesker oppfører seg på en måte du setter pris på.

 

Husk Maslow.

Husk Skinner.

Husk Kant.

 

Gå ut i verden og vær et godt medmenneske – en pedagog!