At barn og ungdom har en hjerne som i aller høyeste grad fungerer, bør ikke overraske noen. De har en større forståelse av verden enn de har begrepsapparat til å kunne uttrykke, noe som gjør det lett å tenke at de ikke helt kan vite hva som er riktig og galt, bra og dårlig, fornuftig og uklokt. Selvsagt er det mye de ikke vet, fordi de ikke har erfart nok enda (samtidig er det jo ingen som noensinne vil komme til å erfare nok).

I mitt virke som lærer opplever jeg fantastisk ungdom som har en enormt god forståelse av hva som er bra og dårlig og hva som er riktig og galt. Når jeg spør disse oppegående unge menneskene om de kan evaluere meg, kommer de mest fantastiske formuleringer fra elevene – evalueringer skrevet med egne ord som beskriver egne erfaringer, tanker og meninger. Ungdommene har vanskelig for å forstå at dette ikke er noe alle lærere skal gjøre, fordi det – slik både de og jeg ser det – er med på å hjelpe lærere å videreutvikle seg, akkurat slik våre evalueringer er ment å gjøre det samme med elevene.

Eierskap er viktig når man skal lære. Man må jo naturligvis forstå hva som skal evalueres, hvordan det skal evalueres og hvordan ulike kvaliteter skal vektes. Dette er ofte formulert på lærerspråk siden lærere er de som skrives mål og kriterier. Problemet som oppstår da, er at elevene ikke forstår hva som forventes, hva som skal evalueres og hvordan.

 

Hva med å spørre ungdommen selv?

 

Dersom man, på en «elevforståelig» måte, forklarer hva målet for perioden er og så spør elevene hva de mener skal til for å få toppkarakter, vil man få gode og treffende formuleringer på det man som lærer kanskje tenker selv, bare på et mer avansert språk. Når man spør elevene om hva de mener kjennetegner et godt «vurderingsprodukt», viser de absolutt at de vet hva de snakker om – det er jo få som er mer kvalifisert til å være publikum ved muntlige presentasjoner og mer kvalifisert til å si noe om hva som kjennetegner en god skriftlig besvarelse, enn de som selv ofte kjeder seg ved muntlige presentasjoner, vet hva som skal til for at de ikke skal være så redde for å avholde slik og som vet så inderlig vel hvordan forfattere bør skrive for å treffe dem for å formidle sitt budskap.

Som sagt så gjort. Jeg spurte altså en klasse:

• Hva mener dere bør være sekserkravet ved en presentasjon?
• Hvordan skal de ulike kvalitetene graderes?

Alle elevene svarte individuelt. Med utelukkende gode og relevante innspill. Med fornuftige vurderinger av hvilke kvaliteter de mener ligger til de ulike nivåene («minstekrav», «dette bør jeg klare» og «toppkrav»). Her er lista over kvaliter / ferdigheter elevene selv beskriver og deres vurderinger rundt hvordan de skal vektes:

Kvalitet / ferdighet	Minstekrav	Dette bør jeg klare		Toppkrav
Svarer på spørsmålene / kriteriene. Svarer på oppgaven.	X
Viser hva du har lært. Viser hva du kan.	X
Forklarer med egne ord som publikum forstår.		X
Bra innhold. Gode faktakunnskaper. Behersker begrepene.		X
Begrunnelser.		X
Tenker selv / reflekterer. «Framtidsretta».				X
«Tenke utenfor boksen» (gjøre noe annerledes, bruke hjelpemidler for å konkretisere, fun facts, annerledes eller personlige eksempler, forsøk etc.). «Se noe annet», egne idéer.				X
Ved muntlige presentasjoner
Se på publikum. Smile.	X
Bruke bilder heller enn tekst. Hvis du har tekst – bruk få stikkord.				X
Bra oppsett / struktur i presentasjonen.				X
Ved skriftlige oppgaver	Ikke viktig		Viktig
Passe lengde			X
Bra oppsett / struktur i teksten.			X

Alle elevene i klassen forstår nå hva som forventes av dem. De har altså fått eierskap til vurderingsarbeidet, fordi de har fått lov til å være med på å beskrive hvordan læreren skal vurdere dem. Så klart må noen områder avklares og avgrenses fra situasjon til situasjon, eksempelvis hva som er passe lengde på en skriftlig besvarelse.

Eierskap gir mer og bedre læring. Ungdommen har altså her selv skapt dette eierskapet og har dermed vært arkitektene bak sin egen framtidige læring.

Lytt til ungdommen. Gi dem tillit og ansvar. Tør å vise dem at du er åpen for å la dem hjelpe deg til å bli bedre i jobben din – uten at det betyr at du signaliserer at du ikke er god nok.

Ungdommen er fantastisk! Få det fantastiske ut av dem!