Abort

Abort er og bør være en fundamental rett alle kvinner har, uavhengig av hva mitt private syn måtte være. Grunnen er enkel: Jeg har på ingen måte krav på ei utredning om hvorfor noen velger abort, jeg har ingen rett til å vite om det og det påligger ikke meg verken eller andre å dømme det eller ta konsekvensene av andres valg av abort. Når enn jeg mener grensa for når livet starter går, er det fullstendig underordna at kvinner skal ha denne rettigheten.

Hvorvidt barnefaren bør ha rett til å uttale seg i abortspørsmålet er en annen diskusjon jeg ikke akter å gå inn på.

For meg er det likevel enkelt: Jeg forsvarer kvinners rett til selvbestemt abort.

 

Fosterreduksjon

Siden jeg støtter kvinners rett til selvbestemt abort, støtter jeg – som en naturlig konsekvens – også muligheten for såkalt fosterreduksjon. Med andre ord skal kvinner også ha rett til å avgjøre om de vil abortere ett eller flere foster om de har to eller flere fostre i livmora.

Man kan synes det er grusomt og man kan ønske å forby muligheten til å gjøre fordi man synes at valget er så vanskelig, brutalt og fælt, men dette dreier seg om prinsippet med selvbestemt abort. Enten har man det eller man har det ikke.

Jeg ønsker at vi, på grunn av retten til selvbestemt abort, beholder muligheten for fosterreduksjon.

«Noen må være stemmen til det ufødte barn»

Kanskje det vanligste argumentet og retoriske grepet abortmotstandere tar, er å spille på samvittighet ved å si at «noen må være stemmen til det ufødte barn» fordi «ingen barn ber om å bli drept».

Da ønsker jeg gjerne å snu perspektivet:

Ingen mennesker har noensinne bedt om å bli skapt. Det er et resultat av at to mennesker i større eller mindre grad velger å ha sex sammen og er mer eller mindre innforstått med at det kan ende med graviditet. Et liv har ikke på noe tidspunkt aktiv valgt å bli skapt – det bare ble slik fordi det kunne bli slik.

Derfor er vi nødt til å la den enkelte kvinne som er gravid selv få ta beslutninga vedrørende abort.

 

Eutanasi – livets slutt

Menneskeverdet står sterkt. Menneskeverdet sier at alle mennesker er like mye verd. Sett fra et «førstepersons-ståsted» kan det oversettes til at «alle mennesker er like mye verd som meg selv». Ens eget menneskeverd er derimot noe en selv bestemmer over, og ens eget liv eies kun av en selv. Skal kvinner ha den naturlige rettigheten det er at de selv kan bestemme om de skal ta abort eller ei, er det enda mer logisk at alle står fritt til å avgjøre hvorvidt en ønsker å avslutte eget liv.

Selvmordet er i dag den uregulerte formen for avslutning av eget liv. Eutanasi er en regulert form for ønska avslutning av liv, der man får aktiv hjelp til å avslutte livet fordi man selv ikke er i stand til det. Siden det er regulert betyr det at det ikke er fri tilgang på denne behandlinga. Jeg ser det som naturlig at det er forbundet både psykiatrisk og somatisk vurdering av den som ønsker aktivt assistert selvmord. Naturlig nok bør det også være mulighet for helsepersonell til å reservere seg mot å utføre eutanasi, samtidig som pasienten har rett til både å ønske og kreve det. Hvorvidt kravet blir møtt, avhenger naturligvis av om det er tilgjengelig autorisert helsepersonell som kan stå for gjennomføringa.

Menneskeverd duger ikke som motargument, simpelthen fordi livet eies av det enkelte menneske og ens eget menneskeverd står en fritt til selv å definere. Man bør heller ta det som et solid tegn til at man bør være mer til stede i noens liv om de – regulert eller uregulert – skulle ønske å ta livet av seg fordi de føler seg ensomme og lite verd for sine omgivelser. Vær da heller et medmenneske.

Ta i alle fall ikke fra et menneske retten til å bestemme over eget liv og eget menneskeverd.

Derfor er jeg prinsipielt for eutanasi.

 

Kort sagt:

– Jeg forsvarer retten til selvbestemt abort

– Jeg forsvarer muligheten til fosterreduksjon

– Jeg ønsker at vi godkjenner eutanasi som en regulert måte for aktivt å assistere avslutning av liv

 

 

 

Handlekurv